Hva er tegn på psykisk vold?

psykisk vold Feb 12, 2025

Psykisk vold kan være vanskelig å oppdage, og oppleves forvirrende og vanskelig å sette fingeren på. Kanskje du merker at noe er galt, du klarer bare ikke forklare helt hva det er.

Du har kanskje lest om tegn på psykisk vold, narsissisme, manipulasjon eller kontroll, men når du står midt i en situasjon eller akkurat har møtt noen kan det være vanskelig å gjenkjenne tegn på en oppførsel som tenderer mot emosjonelt misbruk.

Psykisk vold innebærer forsøk på å skremme, kontrollere og/eller isolere deg. Denne type misbruk involverer sjelden fysisk vold, selv om det kan være elementer av trusler om fysisk vold. Dette kan inkludere trusler mot deg selv eller nære og kjære.

Mennesker i alle aldre og kjønn kan oppleve misbruk, og psykisk vold skjer ikke bare i kjærlighetsrelasjoner. Personen som utøver volden kan være partneren din, men det kan også være en businesspartner, en forelder, som som tar vare på deg, noen i familien din.

Uansett hva fortjener du ikke å være eller ha vært utsatt for dette, og det er absolutt ikke din feil.

Ha med deg dette når du leser: du trenger ikke sjekke av alle disse punktene for at noe skal være galt. Du vil kjenne deg igjen i noen, men ikke alle. Kanskje du kjenner deg igjen i fem eller femten punkter. Det er lett å nedgradere sin egen opplevelse når vi lever i psykisk vold, men jeg vil at du skal ta dette, deg selv og din egen opplevelse på alvor.

Husk at du alltid kan kontakte krisesenter på telefon. De hjelper deg å avdekke det du kanskje har blitt blind for selv. Ta heller en telefon for mye enn en for lite.

Nedgradering, ydmykelse, kritikk

Noen som utøver psykisk vold ovenfor deg kan bruke ulike former for hersketeknikker for å undergrave selvtilliten din.

Noen eksempler er:

Å kalle deg ulike navn eller bruke nedgraderende kallenavn. "Taper", "idiot" eller andre nedgraderende ord. De kan bruke fraser du kanskje er sensitivt for - "lille bolla mi", "lille kløna mi" og lignende, samtidig som de ignorerer deg når du ber de om å stoppe.

Å nedgradere din karakter og den du er. Dette inneholder ordet "alltid". Du kommer alltid for sent, du tar alltid feil, du driter deg alltid ut, du er aldri enig du. De kan si disse tingene direkte til deg eller til andre.

Kjefting og skriking. Skriking, kjefting, banning kan skremme, gjøre at du føler deg usikker og at du føler deg liten og ubetydelig. De slår deg kanskje aldri, men de kan slå en knyttneve i veggen, kaste ting eller ødelegge eiendom og eiendeler.

Nedlatende. Et forsøk på å få deg til å føle deg liten. "Du kommer aldri til å forstå dette", "jeg ser at du prøver, men dette kommer aldri du til å klare".

Å henge deg ut når dere er ute. Å provosere frem krangler, dele hemmelighetene dine, snakke nedlatende om deg, gjøre narr av deg (gjerne noe du er usikker på) når dere er ute i offentligheten, i middager og andre lignende situasjoner.

Å være avvisende. Du deler noe som er viktig for deg og de svarer "hæ? hvem bryr seg om det"? Kroppspråk som å rulle med øynene, riste på hodet, glise og sukke er kommunikasjon som sier det samme.

"Å tulle". Du sier i fra om noe du synes var ubehagelig eller noe ubehagelig de har sagt. De svarer tilbake "herregud, jeg bare tulla, tar du ikke en spøk eller"? Du sitter igjen og føler deg dum og lurer på om du misforsto eller kanskje bare er for sensitiv.

Å snakke ned om hvordan du ser ut. Du er på vei ut døren og blir stoppet. "Hvorfor skal du ha på deg det der"?, "synes du at du var fin nå"? (sagt med ironisk stemme), og lignende utsagn. Det kan også komme i former som "vær glad jeg valgte deg for jeg kunne lett ha funnet noen som så mye bedre ut".

Nedgradere det du får til. Enten ved å ta æren for det du fikk til, at de skryter av sin egen rolle i noe andre fikk til, si at det ikke betyr noe eller ignorere deg.

Å snakke nedgraderende om dine interesser. De kan si at hobbyen din er bortkastet tid. "Du kommer jo aldri til å bli noe god i det der, hvorfor kaster du bort tiden din på det"? Helst vil de ikke at du skal gjøre noe på egenhånd,

Å trykke på knappene dine. Når de finner noe som irriterer deg eller du synes er ubehagelig, kan de bli tatt opp så ofte de får mulighet, og ignorer deg fullstendig når du ber de stoppe.

Kontroll og skam

Når et menneske misbruker noen i form av psykisk/emosjonell vold drives det av et ønsker av makt og kontroll. Når du er i deres grep prøver de å manipulere deg til å gjøre det de vil du skal gjøre, ofte ved å få deg til å føle deg skamfull eller mindre verdt.

De kan forsøke å kontrollere deg ved å:

Å true deg. I en jobbsetting kan det være å true deg med å få sparken hvis du gjør xyz. Det kan være trusler om søksmål, anmeldelser og annet. I nære relasjoner kan det være trusler om å gå fra deg, "hvis du ikke gjør xyz så skjer xyz".

Å overvåke hva du gjør. De vil vite hvor du er, hvor lenge du skal være borte, hvem du skal være sammen med. Kanskje de sjekker kartet og følger med deg på snapmap eller andre karttjenester (og kamuflere det som omsorg). De insisterer på at du svarer på meldinger eller telefon med en gang. De kan dukke opp på jobben din, ved huset ditt, der du befinner seg for å sjekke om du faktisk er der.

Digital spionasje. De krever å få passordene dine, gjerne kamuflert i "det er jo oss to nå, da kan vi jo dele denne informasjonen". De sjekker hva du deler i sosiale medier, internettloggen din, e-postene dine, meldingene dine og telefonloggen.

Gaslighting. Den som misbruker kan fornekte at ulike hendelser, diskusjoner og krangler noen sinne skjedde. Denne taktikken er ekstremt forvirrende og gjør at du stiller spørsmål ved din egen hukommelse, i tillegg til din egen mentale helse.

Å ta alle avgjørelsene. Dette kan være å stenge en delt bankkonto eller avlyse legetimer. De kan insistere på at du skal slutte på studier eller bytte jobb. Det kan være å bestemme hva du kan ha på deg, hva du spiser, hvordan du trener, hvilke venner du kan være sammen med.

Kontrollere tilgang til økonomien. De har bankkontoen i sitt navn og du må be om penger, og har ikke innsikt i økonomien. De sjekker kvitteringene dine og holder deg ansvarlig eller stiller spørsmålstegn ved kjøp du gjør.

Emosjonell utpressing. De som gjør dette prøver å få deg til å gjøre ting ved å spille på følelsene dine. De kan bruke lurespørsmål for å "teste deg", spille offer i situasjoner eller prøve å legge skyld over på deg. Du føler skyld selv om det ikke er din skyld.

Å gi direkte ordre. "Du får ikke lov til dette", "du må slutte på p-piller", "jeg vet best, du må stole på meg". Samtidig som de forventer at du skal gjøre alt de ber om uten å stille spørsmål.

Diffuse ordre. Fremfor å si "det får du ikke lov til", blir det i stede kaos når du gjør den tingen du har lyst til. Over tid gjør du mindre og mindre av disse tingene fordi konsekvensen er kaos og utspørring når du kommer hjem.

Utbrudd. De har gitt deg en beskjed du har glemt eller ikke gjennomført. Konsekvensen er sinne, krangel og påstander om hvor ubrukelig og lite samarbeidsvillig du er.

Å virke hjelpeløs. Det kan være alt fra å ikke klare å ta ut søpla, påstå at de ikke kan eller klarer noe helt enkelt for å få deg til å gjøre det i stede for å bruke tid på å forklare hvordan noe gjøres.

Uforutsigbarhet. De kan eksplodere uten grunn, det kan virke som det kom ut av tynne luften. Til å brått snu og overøse deg med omtanke. Det kan vare humørsvingninger fra glad og fornøyd til sinne og mørke med lite eller ingen forvarsel. Dette gjør at du aldri vet hva du kan forvente.

Å gå fra deg. De kan brått bestemme seg for å gå fra en sosial sammenkomst, eller noe annet dere gjør sammen.

"Stonewalling" - å ignorere deg. I den konflikt eller samtale kan de stenge helt av og avvise deg. De nekter å kommunisere eller respondere på dine forsøkt på å kommunisere videre.

Anklage, legger skyld på og fornekte

Mennesker som utover psykisk vold forsøker å lage et hierarki som setter dem selv på toppen og deg på bunn.

Eksempler på taktikker:

Sjalusi. De beskylder deg for å flørte eller være utro, eller at du burde tilbringe all tid sammen med den hvis du virkelig elsket dem.

Å bruke skyld. De kan forsøke å få deg til å gjøre noe ved å si ting som "du skylder meg det her, se på alt jeg har gjort for deg", i et forsøk på å få det som de vil.

Urealistiske forventninger. De forventer at du skal gjøre som de vil når de vil at du skal gjøre det. De mener at du alltid skal prioritere deres behov, og gjøre det etter deres standard.

Alt er din skyld. Mennesker som manipulerer vet hvordan de skal trykke på knappene dine. Når du er lei deg eller frustrert, legger de skylden tilbake på deg. Det er tross alt din skyld, du er så sensitiv og ubrukelig.

Å fornekte misbruket. Når du sier i fra om hvordan de behandler deg kan de helt enkelt fornekte det og virke overrasket over hva du sier. De kan snu på det og si at du er den som har sinneproblemer, som kontrollerer eller si at de blir sinte fordi du er så vanskelig.

Å nedgradere handlingene. Når du forklarer hvor mye ting de har sagt eller gjort sårer eller skremmer deg, kan de si at du overreagerer eller har misforstått situasjonen.

Å skylde på deg for sine problemer. Når ting går galt skylder de som regel på deg. Bare du hadde vært mer støttende, bare du hadde vært mer tilstede, bare du..... Da hadde livet vært fantastisk.

Ødelegge og fornekte. De kan kaste telefonen din i gulvet for å ødelegge den, "miste" bilnøklene dine eller ødelegge ting de vet er viktige for deg - samtidig de fornekter det eller sier det skjedde ved et uhell.

Emosjonell omsorgssvikt og isolasjon

Noen som utover psykisk vold vil prøve å få deg til å prioritere deres behov og ignorere dine egne.

De vil også forsøke å isolere deg fra venner, familie og mennesker som ernær deg, noe som gjør deg mer avhengig av dem.

Taktikker de kan bruke:

Dehumanisering. De ser bort eller kikker på noe annet (tv, mobil, taket) når du snakker for å få deg til å føle deg lite viktig og prioritert.

Å begrense sosiale aktiviteter. Når du har planer om å gå ut med venner eller andre kan de komme opp med ting som distraherer deg eller prøve å få deg til å bli hjemme. Distraksjoner kan være krangler, noe de vil ta opp rett før du går, og generelt lage kaos på forhånd slik at du er nedtrykt når du går ut døren.

Å få deg til å føle deg lite verdt. De kan gjennom handlinger eller si rett ut at dine behov, grenser og drømmer ikke betyr noen ting for dem.

Å komme mellom deg og familien din. De forteller familiemedlemmer at du ikke vil møte dem eller lager unnskyldninger for hvorfor du ikke kan være med på familieselskaper. De kan også si at familien din ikke bryr seg om deg og mener det er noe galt med deg.

Silent treatment. De ignorer deg og dine forsøk på å kontakte dem ansikt til ansikt, over sms eller telefon. Det er de som ønsker kontroll over kommunikasjonen og har dermed all makt i relasjonen.

Å holde igjen på hengivenhet og nærhet. De vil ikke ta på deg, holde deg i hånden eller rundt deg. De kan nekte å ha noen form for intim kontakt hvis du gjør noe som gjør dem fornærmet, eller de vil gjør noe du ikke vil.

Jobber aktivt for å snu andre mot deg. De kan fortelle mennesker i livet ditt, inkludert kolleger, venner og familie at du lyver, har mistet kontakt med virkeligheten eller har hatt et emosjonelt sammenbrudd.

Hvordan du kan beskytte deg selv

Ikke prøv å fikse dem. Jeg vet at du ønsker å hjelpe, men det er vanskelig for mennesker som utøver psykisk vold å endre seg uten profesjonell hjelp. Ofte ligger det en personlighetsforstyrrelse i bunn, og den får ikke du gjort noe med. Du kan oppmuntre dem til å gå i terapi, men dette er et valg som må komme fra dem selv.

Unngå å skylde på eller legge skam på deg selv. Enklere sagt enn gjort, men du er ikke ansvarlig for andre menneskers handlinger. Du fortjener ikke å være utsatt for psykisk vold og emosjonelt misbruk, uansett hva du har sagt eller gjort undervis. Det eneste menneske som er ansvarlig er den som utøver den psykiske volden. Her finnes det ingen to sider av en sak.

Prioriter dine behov. Å ta vare på deg selv fysisk og emosjonelt kan hjelpe deg å komme til et sted hvor du føler deg tryggere i å sette grenser, be om hjelp og komme deg ut av situasjonen.

Unngå kontakt. Ikke svar på sms, telefon, mailer eller andre steder de forsøker å kontakte deg. Blokker gjerne disse flatene. Hvis du ikke har mulighet til å bryte kontakten hvis dere feks har felles barn, ha gjerne med deg en annen person du stoler på og begrens samtalene kun til det som er viktig. De kommer til å forsøke å få deg til å spore av slik de har gjort tidligere, så for ditt velvære er det best å holde tema til feks barna og helt konkrete avtaler.

Sett grenser. Bestem deg for hvordan du skal unngå å bli dratt inn i nye diskusjoner. Forklar disse grensene og holde deg til dem. "Hvis du kaller meg xyz, kommer jeg til å gå fra denne samtalen". "Om du snakker nedgraderende om meg ovenfor andre kommer jeg til å gå".

Bygg et støttende nettverk. Det kan føles skamfullt, flaut og skummelt å åpne opp om hva du opplever eller har opplevd, men å åpne opp for venner og familie du stoler på kan være et stort skritt i riktig retning for å få den støtten du trenger.

Lag en exit-strategi. Når du har bestemt deg for eller tenker på å forlate denne personen er det viktig å ha en plan på hvordan du skal gå frem. Misbruket eskalerer ofte når de forstår at du er på vei ut. Allier deg med venner, familie og krisesenter for å få den støtten du trenger i prosessen. Det er fryktelig vanskelig å gjøre dette alene.

Gi deg selv tid til å lande og bearbeide. Det tar tid å finne tilbake til deg selv når du har vært utsatt for psykisk vold. Finn en god terapeut, book privat eller snakk med fastlegen din som kan henvise deg videre. Be om utredning for ptsd/cptsd. Ikke gi deg om du får avslag. Fokuser på deg selv og dine egne behov, ta godt vare på deg selv og få klarhet i veien din videre.